Undertegnede innrømmer glatt at jeg ikke hadde trodd jeg skulle opprette og skrive min egen blogg!
Egentlig har jeg ganske tydelig frontet en ganske negativ holdning til hele bloggfenomenet. Synes det fremstår som noe navlebeskuende og av liten nytteverdi for meg.
Så har det seg sånn at studiet jeg følger dette semesteret, Norsk 2.0 ved NTNU, krever at jeg skriver tre blogginnlegg til vurderingsmappen min. Så det er altså ikke en "rosablogg", en "dagens-outfit-blogg" eller en matblogg som skal skrives. Her blir det fokus på norskdidaktikk, vurdering, undervisningsmodi og læreplanarbeid.
Dette innledende blogginnlegget, som forøvrig ikke er en del av arbeidskravet, har jeg valgt å illustrere med et bilde av min bloggende datter Dina og meg. Bildet er et minne fra våre fantastiske dager på Bestival på Isle of Wight i september 2011. Så dette er en hilsen til Dina, på skole i York, fra din überkule - og nå bloggende
- mamma <3.
Ein kommentar heilt på slutten av terminen:
SvarSlettDu har verkelg ein unik situasjon med så mange fag. Det må vere travelt, men det er eit godt høve til å sjå heilskapane i skulen. Vi som har (relativt) få fag opplever ofte skuleveka som temmeleg oppdelt, men de ser ut til å ha eit gjevande samarbeid. Eitt av spørsmåla som det kunne vore interessant å få svar på, var korles ein vurderer problemløysing i staden for reproduksjon av fakta.